Eggstokk.no
ble startet 10.november 2010 for å spre kunnskap om eggstokkreft. Kunnskap og tidlig diagnose kan forhindre svært mange dødsfall grunnet denne sykdommen. Trykk på linkene ute til venstre for å finne ut mer.

GI GJERNE EN KOMMENTAR:
Det vil være fint med innspill fra andre som har opplevelser eller bare vil skrive noen ord. Trykk på "kommentarer" nedenfor her. (Du behøver ikke logge inn. Du kan velge "Anonym" i navnefeltet, og du behøver ikke oppgi e-post eller noe som helst hvis du ikke ønsker.)

18 kommentarer:

  1. Tårene renner etter å ha lest historien. Unødvendig mye smerte påført både Anne Berit og familien.

    Utrolig at dere orker å formidle dette, så andre kan lære å se etter fare signalene. TUSEN TUSEN TAKK! Stor klem til dere alle.

    SvarSlett
  2. Tusen takk til deg Maia! Håpet vårt med denne siden er nettopp at dersom bare én person kan få oppdaget eventuell sykdom tidsnok vil arbeidet og påkjenningen ha lønnet seg. Anne Berit er nå pånytt innlagt på Kvinneklinikken og får god behandling der.

    SvarSlett
  3. Hei Svein! En gripende historie dere deler og absolutt skremmende. Ord blir vanskelig å sette på følelser og tanker etter å ha lest gjennom siden deres. Men vit at jeg tenker på dere!

    SvarSlett
  4. Hei igjen Rune!

    Ja du har jo fulgt dette siden vår bloggtid og senere. Nå syntes vi det var viktig å få lagt ut litt førstehånds info og erfaringer omkring denne sykdommen. For oss mannfolk er jo prostatakreft et like alvorlig tema med 12 nye tilfeller pr dag! Men for våre kjære er det viktig å vite hvordan forløpet kan være før eggstokkreft utvikler seg alvorlig. Da må man bare klare å sette ord på det selv om det er aldri så vanskelig.

    Anne Berit kom hjem ferdigbehandlet fredag, men var allerede tilbake på sykehuset lørdag med nye komplikasjoner.

    Takk for at du oppdaget denne siden og følger oss! (Artig å se at du er begynt å legge ut litt film også :-)

    SvarSlett
  5. Så viktig jobb dere har gjort, og så trist å lese at det ikke gikk bra til slutt.

    Jeg fikk eggstokkreft i en alder av 35 år og det ble oppdaget bare helt tilfeldig pga en urinveisinfesksjon.. Heldigvis ble det oppdaget så tidlig, har hatt "englevakt" og det var ingen spredning.

    SvarSlett
  6. Takk skal du ha for kommentar og at du deler din erfaring! Det du forteller bekrefter nettopp det Anne Berit sin historie handler om. Nemlig at ved å bli oppdaget tidlig så kan man få stoppet sykdommen og bli frisk igjen. Akkurat dette kan dere som overlever fortelle videre!

    Det er så utrolig viktig at legen har fokus på eggstokkreft når symptomene er tilstede selv om symptomene er aldri så svake med bare lette mage- og tarmproblem. -Eller som i ditt tilfelle med en urinveisinfeksjon som kanskje ikke nødvendigvis hadde direkte med sykdommen å gjøre, - hvem vet. Men gjennom andre sine erfaringer kan hver enkelt kvinne i tillegg være mer oppmerksom selv og kreve riktig undersøkelse hvis legen overser farlige faktorer.

    Ha det godt videre!

    SvarSlett
  7. Kom helt tilfeldig over denne bloggen og jeg må si jeg er imponert over jobben som er lagt ned her.Dette vil være til god hjelp for oss andre som får symptomer på noe som kan være alvorlig.Anne Berits historie var trist lesning. Slik kan det gå når de som er utdannet til å fange opp dette, ikke evner å tenke utover den ene prøven de tar som viser at alt er ok. Det er blitt slik at vi pasientene må gi beskjed om hvilke prøver vi vil få tatt. Sist uke troppet jeg opp hos fastlegen og ba om å få rekvisisjon til gynekolog. Han mente jeg kunne få den undersøkelsen hos han der og da.Jeg insisterte på rekvisisjon, og fikk det.(dette var før jeg kom over denne bloggen). Jeg har noen symptomer som jeg ikke helt liker som fikk meg til å vise frem staheten min til legen. Alle bør gjøre det. Om legen vegrer seg så be om at han/hun fører inn i journalen din at du uttrykte ønske om å bli henvist til spesialist.
    Trist at din kjære ikke fikk diagnose tidligere. Måtte du og dine få det bra etter hvert som den største sorgen har lagt seg.

    SvarSlett
  8. Tusen takk for kommentar fra deg Gunn! Og du har i hvert fall gjort dette helt riktig og kan dermed ligge i forkant enten det er noe alvorlig eller ikke. Bedre med en kontroll for mye enn en for lite. Alle bør gjøre slik som du har gjort, i alle fall sett i lys av Anne Berit sine ulykkelige opplevelser.

    Det punktet du skriver om å få innført i journalen at du har bedt om å bli henvist til gynekolog er et svært godt tips til andre!

    SvarSlett
  9. Heisann. Jeg lurte på om du kan gjenkjenne noen av disse symptomene : 1 forstoppelse/diare og mye gass i magen 2 sterke menssmerter (rie følelse i nedre del av magen) 3 skjelvinger i hender og føtter 4 overfølsom for varme, lys og lyd 5 utmattet 6 ingen sex lyst - får vondt av sex 7 deprimert 8 humørsvingninger 9 må ofte sette meg ned grunnet kvalmefølelse og svimmelhet. I følge lege og sykehus er dette irritabel tarm, men klarer ikke helt å slå meg til ro med dette. Hadde blitt veldig takknemmelig for svar helle_a_89@hotmail.com

    SvarSlett
  10. Hei til deg og!
    Nå kan jeg kun svare ut fra erfaring og ikke som fagperson.
    Dersom 89 betyr fødselsåret ditt så kan du innenfor rimelighetens grenser være trygg på at du ikke har eggstokkreft. Men det kan selvsagt og forekomme med yngre. Den yngste jeg pratet med på sykehuset var 35, og også i går hørte jeg om en annen som bare var 35 når det ble påvist og hun er frisk og fin nå. I all hovedsak er det en sykdom som rammer etter at midten i livet er passert. Akkurat slik prostatakreft for oss mannfolk er en ”gammelmannssykdom” som begynner å bli viktig å sjekke etter passerte 50 år.

    Jeg svarer deg slik i forhold til innholdet i dine spørsmål:
    1. Ja/Ja og nei. Derfor ble det gjentatt utført kolonskopi og røntgen uten å finne noe galt.
    2. Nei (menopause). Men uutholdelige smerter i tiden før det ble oppdaget, men da var svulsten blitt over 10 cm. Mye vondt 2 år tidligere, jf. pkt 1. Lite og ingen smerter i perioden i mellom. Kroppen reagerte altså svært tydelig i oppstarten, deretter fikk kreften lov å vokse i det stille (silent killer ovarian cancer) inntil den var blitt så stor at det viste utenpå magen og verket slik at det knapt gikk an å sitte.
    3. Nei
    4. Nei
    5. Ja, helt klart i 2 år før det ble oppdaget, endatil journalført hos legen
    6. Nei – Ja.
    7. Ja, naturlig når man ikke er opplagt noensinne lenger
    8. Ja, naturlig når man ikke er opplagt noensinne lenger
    9. Ja, i stor grad

    Legen har sikkert rett. Men du bør etter min mening be om å bli henvist til gynekolog. Den største feilen som ble gjort overfor Anne Berit var nettopp at de kun konsentrerte seg om tarmen, - og dermed helt overså faren for eggstokkreft i nesten 2 år, - til det var for sent. Altså: Gynekolog!

    Lykke til !

    SvarSlett
  11. Min søster døde av for seint oppdaget eggstokk-kreft, derfor har jeg lest alt jeg kommer over av litteratur og lært mye. Hun gikk regelmessing til gynokolog fordi hun brukter hormoner i forb. med overgangsalder, MEN gynokologen avslørte ikke kreften ett lite år før hun døde, mye gammelt for dårlig utstyr hos noen G. Videre hadde hun ett "tegn" to år før, nemlig godartet svulst i tykktarmen foran eggstokk-kreften, denne blei operert bort på Haugesund sykehus uten at kreften blei oppdaget og hun blei sendt hjem uten oppfølging. Hun var kvalm og hadde symtomer på gallebesvær. Tragisk.

    SvarSlett
  12. Utrolig! Ja, det er jo like tragisk når hun selv har vært så oppmerksom og vært til sine undersøkelser. Da er det ille når fagperson overser noe så alvorlig. Det er fullstendig uakseptabelt. Men det var slik med Anne Berit også, magebesvær og tarmproblemer i et par år med feildiagnoser. Men en vikarlege fikk henne til gynekolog og kreft ble omgående konstatert. For sent. Jeg mener nok uansett at gynekolog er den riktige, selv om også de gjør tabber! Ha det bra videre, og takk for viktig og justerende kommentar.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja viktig lære av tabbene. Jeg var hennes eneggede tvillingsøster og har fått fjernet alle edlere deler i ettertid. Videre har jeg svertelistet denne gynokologen for alle kjente. Takk.

      Slett
  13. Ja, slik er det. Men samtidig får man litt vondt av den legen som har gjort en feil. Det er jo ikke en villet feil, men noe de har klart å overse. Og de gjør neppe samme tabben på nytt. Men det dukker jo opp stadig nye som ikke klarer å tenke langt nok i farten.

    Det høres betryggende ut slik du har fått utført selv om slikt i seg selv er ille. Anne Berit hadde det nok også i genene, og det var derfor det allerede på et tidlig stadium ble journalført at hun ut fra det var redd for at det var kreft.

    Ha det fint!

    SvarSlett
  14. Til Svein! Tusen takk til deg, egentlig både deg og Anne Berit, for både å ville og faktisk å ha maktet å legge ut denne historien, rådene og linkene. Beundringsverdig. Ikke minst det å måtte klage på feilbehandling i et så vondt sykeforløp er enormt krevende. Og det er nesten umulig å nå gjennom dessverre. Særlig dessverre når motivet for å klage også er å forhindre at andre blir utsatt for feil og eller manglende behandling av leger / gynekologer / andre i helsevesenet. Jeg tenker på kampene til Anne Berit. Jeg tenker at hun var så sterk og et veldig fint menneske, og jeg føler med deg og familien i sorgen og savnet og håper det går bra med dere framover. Nå er jeg i den utenkte situasjonen at jeg nettopp har fått eggstokkreft-diagnose. Jeg har vært hos både leger og gynekolog i flere år med forskjellige symptomer, MEN ingen har nevnt mulig eggstokkreft. Gynekologen har visst at noen har økt risiko for eggstokkreft. Jeg er i den gruppen, og jeg har ikke visst om det. En koloskopi- undersøkelse på grunn av mage/tarm-forhold viste at alt var i orden der, MEN ingen fulgte opp, og ikke fortalte legene hva symptomene da kunne skyldes. Hadde jeg selv bare visst det jeg leser nå, etter diagnosen. Jeg har nesten alle symptomene og jeg har hatt dem lenge,- det har vært "noe" i flere år og jeg er... livredd... Med respektfull takk til dere,- hilsen "Neiiiiii !!!"

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei, og tusen takk for innlegget. Først av alt så er det trist å høre hva du er utsatt for. Sykdomsutbrudd og diagnoser er det ikke så godt å gjøre noe med enten det er det bagatellmessige eller mer alvorlige som hos deg nå. Vi må jo uansett gjennom noe.

      Og da mener jeg, og håper jeg, at du skal komme gjennom dette. Situasjonen er nifs, men ikke håpløs. Kroppens motstandskraft må nå brukes!

      Dessverre kan jeg ikke gi råd, men bare henvise til det vi har prøvd å formidle via nettsiden. Ut fra dette kan man selv lese mellom linjene hva som kunne vært gjort bedre.

      Etterhvert har jeg vel også tenkt at Kreftforeningens mange råd om godt kosthold kan være verdt å kikke nærmere på. I alle fall for å forebygge, men kanskje også for å gi styrke på veien for å unngå en negativ utvikling? Hvem vet. Dr. Fedon Lindberg har også mange sunne alternativer. Søk gjerne mye på nettet. Noe av det som finnes kan være bra.....

      Du kan selvsagt også skrive til meg via e-postadressen i bunnen på nettsiden.

      Jeg vil ønske deg lykke til og håper det går bra med deg !!!
      Svein

      Slett
    2. Til Svein!
      Tusen takk for svaret ditt. Jeg tar innholdet med meg. Nå sier jeg ellers bare: HJERTELIG takk for de gode ønskene fra deg. Jeg håper du har det bra. Gode ønsker til deg! Hilsen "Neiiiiii !!!"

      Slett
  15. Alle gode ønsker tilbake til deg også. Så håper jeg du snart kan få skiftet ditt nick fra Neiiii til Jaaaa !!!

    Lykke til fremover !

    SvarSlett